Vasskraftanlegget i Østbyfossen er bygd opp sammen med Egge historielag med oppstart i 1994. Her er det ei kvern, ei oppgangssag og et stamphus.
Kverna
Allerede i 1933 ble det flyttet ei bekkekvern til det nye museumsanlegget på Nordsihaugen. Gode kverner var i ferd med å bli en mangelvare, og museet tok imot tilbudet om å ta over kverna fra Rosset på Namdalseid. Men kverna kom ikke i sitt rette element før museet flytta til Egge. Ved Østbyfossen vet vi at det tidlegere har vært både kvern og stamphus, og funnet av kvernsteiner like innunder fossen bekrefter dette.
Til gårdskvern å være er kverna fra Rosset utstyrt med en forholdsvis moderne kvernkall med skovler av jern. Trolig var det allerede i høymiddelalderen brukt vasskraft til kornmaling i Norge. Før den tid hadde man skubbkvern og handkvern. Men det var først på 1600-tallet at det skjøt fart, og i Beitstad- Stod- og Sparbu prestegjeld var det på den tida omkring hundre kverner.
Oppgangssaga
På 1600-tallet spredde sagbruksdrifta seg innover fjorden til Innherred, men det var først fra 1660-åra at denne næringa virkelig tok av i vårt fogderi. Oppgangssaga som står i Østbyfossen ble satt opp av Egge Museum i samarbeid med Egge historielag i 1997. Den ble bygd på bakgrunn av tegninger av og befaringer til ei sag ved Meldal bygdemuseum. Samme året ble vi tildelt Steinkjer kommunes miljøpris for utbygginga av vasskraftmiljøet ved Lundselva.
Stampa
Den vanndreve stampa er kjent allerede fra 1000-tallet, men først på 1800-tallet vet man at slike stamper var i bruk blant bøndene i Norden. Med vasshjulet som drivkraft var det ikke annet enn sesongdrift. Flere gårder gikk som regel sammen om å bygge vadmelsstamper. Stampa sto gjerne i samme bekk som kverna. De var i bruk så lenge det var vanlig å veve ulltøy til daglig bruk på gårdene. Stamping av ullstoff gjorde at stoffet ble tettere, varmere, mer stabilt og slitesterkt.
Stamphuset var som regel en nokså enkel bygning og i Østbyfossen er et lafta stabbur fra Beitstad tilpasset formålet. Det ble flyttet til Østbyfossen i 1998 og består av et stort rom pluss en liten hems. Fra toppen av fossen er det lagt ei åpen vassrenne av tre ned til stamphuset og så er det montert et vasshjul ved siden av huset, ut mot elva. Vasshjulet driv en kraftig hjulstokk med knaster som løfter og slipper de store loddrette stampestokkene. Det er i første omgang ullkvaliteten som bestemmer hvor lenge tøyet skulle stampes. Alt fra et par timer helt opp til 10-12 timer for riktig tykt, kraftige tøy til arbeidsklær.