Kulturforedrag og utstillingsåpning: Krigsbarn – norsk mor, tysk far
Hvor: Fylkesmannsgården
Pris: 120,- inkl. kaffe og kake
Nazistenes rasepolitikk hadde janusansikt. Det ene ansiktet var utryddingsleirene, der millioner av mennesker ble myrdet. Det andre ansiktet var Lebensborninstitusjonene, der mødre som ble vurdert som rasemessig verdifulle kunne føde sine like verdifulle barn – og der barna kunne bli tatt vare på dersom mødrene ikke så seg i stand til å beholde dem. Den største Lebensbornavdelingen utenfor Tyskland fantes i Norge, der befolkningen rasemessig sett ble vurdert som meget verdifull. Disse verdifulle menneskene, barn av norske mødre og tyske fedre, skulle vokse opp til å bli en elite. Så kom freden. Tyskerne hadde ikke lenger makt til å definere hvem krigsbarna var. Den makten gikk over til det norske folket og de norske myndighetene. For dem var krigsbarna slett ikke spesielt verdifulle elitekandidater. Tvert imot.
Utstillingen «Krigsbarn – norsk mor, tysk far» forteller historien til 7 krigsbarn fra Nordland og Trøndelag. Deres historie er ikke ensartet, likevel har svært mange av krigsbarna har følt på forakten som det å være «tyskerunge» utløste i ti-årene etter 2.vk.
Rune Tinbod-Hovde er historiker, og har produsert utstillingen for Helgeland Museum i 2009. Han er i dag lektor ved Steinkjer videregående skole.
I og med at utstillingen er produsert på Helgeland er det mest fokus på de nordligste landsdelene. Lokalhistoriker Roger Lyngstad forteller om situasjonen for krigsbarna lokalt i Steinkjer kommune.
Foredraget og utstillingen er siste del av Egge museums tilbud i markeringsåret for 1940 og 1945.
Foto: Riksarkivet