Foto: Skjoldbule fra Dalemsfunnet

Perioden mellom 400- 570 e. Kr. kalles folkevandringstid. Det Vestromerske riket har brutt sammen og antikken blir den europeiske middelalder. Tiden var preget av omfattende politisk og militær turbulens der germanske og nord- europeiske krigerfolk dro gjennom Europa på kryss og tvers. Noen ble værende, andre brøt opp og flere sluttet seg til. Grupper ble til større grupper og større grupper kalte seg folk. Disse påsto at de hadde felles avstamming og det som holdt dem sammen var hærkongen. Kongetittelen var med andre ord knyttet til et folk og ikke til et avgrensa område.

Krigeridealet kjennetegner folkevandringstiden og våpenmakt forutsetter at en stormann, hærkongen, knyttet krigerne til seg i et troskapsforhold. Dette skjedde ved at han gavmildt delte ut av sin rikdom slik at den som tok imot var forpliktet til å yte gjengjeld. Det overskuddet som var nødvendig for å opprettholde dette politiske systemet kunne ikke hentes av jordens avkastning alene. Krig, plyndring og røveri var en nødvendig forutsetning for å holde gavestrømmen i gang.

Selv om Trøndelag lå fjernt fra det sentrale Europa kan tidsperioden spores i det arkeologiske materialet også her. Våpengraver, bygdeborger og offerfunn vitner om turbulente tider samtidig som fremmede gjenstandsfunn viser utstrakt kontakt med fjerne områder. I denne historiske perioden er det Dalemsfunnet hører til.