Smia

På midten av 1930-talet fikk Steinkjer Museum tatt over den gamle smia som sto på Bartnes i Beitstad. Tømmeret som er brukt i bygningen er felt i 1832/33.

Da smia vart flyttet til Eggemarka, ble den satt opp med tanke på at den framdeles skulle fylle sin tradisjonelle rolle. Ildsted og skorstein ble bygd av naturstein og dyreshuden i blåsebelgen ble byttet ut med skinn.

Smia er en tradisjonell laftet tømmerbygning. Ut fra de tette årringene skulle en tro det var brukt furu, men det er gran som har vokst veldig seint. Smia har bare en lysåpning. Dette var en viktig detalj for at smeden skulle se når det var rett farge på gløden i metallet og kullet. Det var på denne måten han visste når det var oppnådd høy nok temperatur til arbeidet. Taket på smia er tekket med never og torv.

Smiing er trolig et av de første håndverkene her i landet som ble utført ut over den enkelte sitt behov, altså på bestilling for salg. Smeden møter vi i skriftlige kilder allerede i den mytologiske overleveringa, da som en mektig og hemmelighetsfull kunstner. I følge Edda er det dvergene som smir våpen til gudene, og smeden Volund er sønn av en konge og halvt gud. Dette viser smeden sin høyt respekterte posisjon i samfunnet, og at folk visste å verdsette kunsten å smi.

De tre eldhusene på Egge museum ligger på rekke, med litt avstand til resten av husene på tunet. Dette var vanlig på grunn av brannfare.

Alle husene på friluftsmuseet er flyttet hit fra ulike plasser i Nord-Trøndelag. Her finn du blant annet et typisk firkantet trøndertun slik det kan ha sett ut i siste halvdel av 1800-tallet. Alle hus er tidsriktig innredet med møbler, utstyr og andre gjenstander. Friluftsmuseet kan du besøke hver dag i sommersesongen og elles på forespørsel.

rhdr