Masstu

Matstua, eller ”masstu” som denne typen hus gjerne blir kalt i vårt distrikt, kommer fra Østerås i Sparbu. Den er bygd i 1890, og ble flyttet delvis hel til Egge Museum i 1986.

Matstua var et grovkjøkken på gården. Her ble det bakt flatbrød og potetkake. På bakstehylla (en stor, rund steketakke av jern) ble det bakt skeiblakake, tynnlefse og mørlefse. I ildstedet (grua) kunne en også koke og varme i store gryter, både vann til klesvask og melk til ysting av ost og gomme. Bakerovnen ble brukt til steking av brød. Støping av lys og såpekoking kunne også foregå i masstua. Det var ikke uvanlig at folket på gården bodde i dette huset om sommeren, mens våningshuset ble rundvasket og gulvene malt.

Det andre rommet i første etasje hadde mer uthus-preg. Slaktinga foregikk her, og ofte sto en høvelbenk i et hjørne til enkelt snekkerarbeid. Rommet fungerte og som vedskjul. Matstulemmen (loftet) ble brukt til lager og tørkerom.

Dette huset er bygd i en kombinasjon av lafting og bindingsverk. Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig å avgrense bruken av heltømmer til de viktigste oppholdsrommene for menneske og dyr. I motsetning til den tradisjonelle sammenføyningen med lafteknuter i hjørnene som en for eksempel finner på Leinsleira, er masstua tømret med “kamnov.” Dette gjør husene enklere å bordkle, da en slipper å lage laftekasser i hjørnene på huset. Veggene er tømret opp med 13 omfar. På taket er det lagt en type teglstein som kalles beverhale.

Alle husene på friluftsmuseet er flyttet hit fra ulike plasser i Nord-Trøndelag. Her finn du blant annet et typisk firkantet trøndertun slik det kan ha sett ut i siste halvdel av 1800-tallet. Alle hus er tidsriktig innredet med møbler, utstyr og andre gjenstander. Friluftsmuseet kan du besøke hver dag i sommersesongen og elles på forespørsel.