Leinsleira

Leinsleira er navnet på våningshuset. Bygningen fra 1798 sto opprinnelig på en husmannsplass under garden Lein i Sparbu, men kan likevel rangeres som ei lita trønderlån. Huset vart flytta til Egge Museum i 1985. Den siste som budde her var naturlegen Karl Johan Hamrum.

Leinsleira har rødmalt bordkleding med staff, toramsvinduer med 16 ruter og teglstein av trøndertypen på taket. Huset står på en gråsteinsmur med golvåsene direkte på grunnmuren uten forbinding med veggen. Huset er tømra med 24 omfar, 34 i tverrveggen opp til mønet. Inngangen er ei tofløyet empirisk ytterdør med 4 fyllinger.

På innsida er tømmeret leirrappet. Dette var en vanlig måte å isolere hus på i eldre dager. Når huset hadde fått ”sett” seg etter 6-8 år, vart det hogget hakk i stokkene for å feste leire, lim, vatn, halm, naturhår og lignende på veggene. Utover 1800-talet kom det tapet og panel på innsida av tømmerveggene, men i 2. etasje i huset ser du eksempel på leirrapping.

Innvendig i Leinsleira er det dører med både en, to, tre og fire fyllinger. En-fyllingsdøra mellom de to minste loftsromma er trolig veldig gammel. Slike dører er typiske for 1700-tallet. Mest imponerende er likevel de to dørene som vender ut mot loftsgangen. Med tilhørende dørlister representerer de ypperste handverksarbeid i stilarten Luis-Seize (i Norge fra ca. 1790–1810). Det typiske for denne stilen er riflete speil og dørlister. De to dørene fra Sparbu har ovale fyllinger på den ene siden og firkanta på den andre.

Alle husene på friluftsmuseet er flyttet hit fra ulike plasser i Nord-Trøndelag. Her finn du blant annet et typisk firkantet trøndertun slik det kan ha sett ut i siste halvdel av 1800-tallet. Alle hus er tidsriktig innredet med møbler, utstyr og andre gjenstander. Friluftsmuseet kan du besøke hver dag i sommersesongen og elles på forespørsel.

cof