Skogbrukssamling

Egge museum eier en omfattende samling etter Statens skogskole på Steinkjer.

Den 19 januar 1880 vedtok Stortinget å bevilge kr 4100 til opprettelse av Statens skogskole, Steinkjer. Den 14 oktober samme år kunne den første bestryreren Nicolay Martens ønske 11 unge menn velkommen til leide lokaler i baker Dahls gård. Dette ble den andre skogskolen i landet, etter at skogskolen på Kongsberg som den første, ble etablert i 1874. Fra etableringen og fram til 1924 holdt skogskolen til i forskjellige leide lokaler i Steinkjer. Etter en del debatt ble det til bevilget penger til et eget bygg for skogskolen på en tomt på 6 dekar av kommunens eiendom i Søndre Egge gård i Egge herred.15 mai 1924 flyttet skolen inn i den nye bygningen. Her var det to klasserom i 1. etasje, leserom, bibliotek, samlingsrom og kontorer og to leiligheter i 2 etasje. Hele anlegge. Hele anlegget hadde kostet ca. kr 200 000. Elevene på skogskolen ble kalt skogstuter.

I 1963 ble det ferdigstilt et eget mursteinsbygg som rommet moderne kontorer, bibliotek, auditorium og samlinger.

Skogutdanningen var som landbruksutdanningen, alltid en kombinasjon av undervisning inne og praktiske øvelser i de fagene som til enhver tid var aktuelle. Av den grunn ble det i 1902 etablert nødvendige husværer for praktiske øvelser på Langvassheimen i Namdalseid kommune. Øvelsene på Langvassheimen var veldig populære og mye moro og spennende skjedde. De første årene måtte ansatte og elever gå fra Namdalseid over Storsnøheia og fram til Langvassheimen og hadde med utstyr og mat for flere måneders praksisopphold. På 1950 tallet ble det bygget skogsbilvei fra riksveien steinkjer- Namsos og opp til Øyingen. Denne ble etter hvert offentlig vei og det ble bygget bilvei til Langvassheimen og inn i Furudalen. Tømmerfløtinga tok slutt og tømmerbilene overtok og skogstutene byttet ut sykkel med egne biler.

Det ble på Steinkjer lagt stor vekt på praktisk skogsarbeid, hogst, planting, skogskjøtsel, botanikk og skogkultur, utmarksplanlegging, tømmerfløting, vegbygging, treteknologi og maskinelt utstyr etter hvert som det utviklet seg. Skogbruket var og er en arealkrevende virksomhet og ressurskartlegging var viktig. Derfor ble det lagt stor vekt på undervisning i landmåling og kartkonstruksjon, skogmåling og skogtaksering. I de aller fleste fagene hadde man realistiske praktiske øvelser ute i skogen som tillegg til undervisningen inne. Av den grunn var skogskolen oppdatert på det nødvendige utstyret som trengtes og hadde god kontakt med det praktiske skogbruket hvor mange øvelser ble gjennomført.

Skogskolen ble integrert i høgskolesystemet i 1989 og skogutdanninga ble i 1994 flyttet fra husene i Høvdingveien og inn i lokalene til Høgskolen i Nord-Trøndelag i Steinkjer Det siste kullet av skogstudenter ble tatt inn på Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2003 etter at.

Svært mye av det utstyret som har vært brukt gjennom tidene har blitt tatt vare på og det finnes nå samlet i et eget lokale i D-bygget på HiNT og utstyret ble formelt overtatt av Egge Museum i 2007. Her finnes utstyr for felling og kvisting av trær, motorsager, en rekke modeller av utstyr for framkjøring av tømmer med hest, utstyr brukt ved tømmerfløting, måleinstrumenter for vegstikking, utstyr brukt ved flatebrenning av hogstflater, konglesanking og produksjon av skogsfrø, beregningsutstyr, planteutstyr og utstyr som ble brukt på tømmerkoiene. Her finnes utstyr for tolkning av flyfoto og mye landmålingsutstyr som ble fornyet i takt med den tekniske utviklingen, fram til den tid da gode kart ble enkelt tilgjengelig fra Statens Kartverk. I samlingen finnes også en hel del skogbruksplaner, grøfteplaner, veiplaner og utmarksplaner som ble utarbeidet for private skogeiere. For skogbruksplanene ble det gjennomført skogtaksering og laget kart og ressursoversikt med forslag til hvordan skogen burde drives i framtida for å utnytte og utvikle skogen. Også for de andre planene ble det gjennomført grundige målinger i marken før planene ble utarbeidet og overlevert til skogeieren.

Samlingen av utstyr og dokumenter gir et bilde av hvordan denne fagutdanningen ble bygget på undervisning, forskning, tidsriktig utstyr og praktiske øvelser i nær kontakt med skogbruket og skogindustrien. Samlingen er en hyllest til de mange elever/studenter fra inn- og utland som fikk sin skogutdanning i Steinkjer og de lærere som med kunnskap praktisk sans og gode kontakter, klarte å holde utdanningen på et høyt faglig nivå til beste for skogbruksnæringen og skogmiljøet som i alle tider har vært viktig for landet og landsdelen.

Fagsammensetningen og kombinasjonen med praktiske øvelser og teoretisk undervisning ga et godt sosialt miljø og høyt faglig nivå på de skogbrukerne som ble utdannet.