På høydepunktet langs Eggevammen ligger et av våre viktigste og mest kjente gravfelt fra jernalderen. Hele feltet, som i dag består av 33 gravminner, strekker seg over en lengde på 1.3 km.

Gravfeltet kan deles i tre områder. Den østlige delen av feltet (Ølvisheim), som dateres til romersk jernalder (0-400 e.Kr), består i dag av fem steinlagte ringer og noen mindre gravhauger. Opprinnelig har det vært minst 8 steinringer og flere hauger. Ringene består av en større sirkelformet ring av store stein omkring et kompakt steindekke, og er opptil 29 meter i diameter. Alle steinringene, som er en relativt sjelden gravtype, er undersøkt arkeologisk. De inneholdt graver med svært rikt gravgods i form av bl.a. våpensett, gullringer og importerte bronsekar (gravurner). Funnene indikerer at det er personer med høy status som er gravlagt i disse steinringene.

Det midterste gravfeltene her har en typisk beliggenhet på den smaleste delen av åsryggen, godt synlig fra alle kanter. Sjøen sto ca 8 meter høyere på 200-300-tallet enn i dag, og Eggevammen stakk derved som en karakteristisk lang og smal tange ut i fjorden. Hvor husene på gården lå på denne tiden vet vi ennå ikke. Gravene i denne delen av gravfeltet på Egge er fra vikingtid, og består i dag av 6 gravhauger. Funnene, som er gjort ved arkeologiske utgravinger, stammer fra 800- og 900-tallet. Et nå tapt funn gjort i 1855 bestod av to økser og to sverd, antakelig fra 800-tallet. Senere funn, bl.a. to sverd, en saks og en oval bronsespenne, kan dateres til 900-tallet. En bautastein på kirkegården hører også til gravfeltet.

Under grøftegraving i 1981 støtte man på en grav i vestkanten av veien. Det var en branngrav der den døde var lagt i en båt – svært rikt utstyrt for livet etter døden. Funnene bestod bl.a. av et tveegget sverd med sølvdekor – som blir omtalt som Eggesverdet. To spydspisser, jernøks, rester av skjold (skjoldbue), pilespisser, et bissel og spillebrikker av bein fantes også i graven. Av båten var bare ca 560 jernnagler tilbake. Graven er datert til siste halvdel av 900-tallet, og er en av de yngste hedenske gravene vi kjenner. Det er sannsynlig at denne graven var Trond Haka sin. Trond Haka er den første høvdingen sagaen beskriver som regjerte på Egge. Våpensettet fra graven ble gjenskapt som rekonstruskjoner basert på de arkeologiske funnene, til Vikingfestivalen på Egge i 2017.

Den vestlige delen av gravfeltet på høydedraget av Eggevammen består i dag av 9 gravhauger, som kan dateres til tiden ca 300-600 e.Kr. (romersk jernalder/folkevandringstid). De fleste haugene er undersøkt og har inneholdt branngraver. To av gravene ble utgravd i 1963, og i en av dem ble det funnet en fingerring av elektron (blanding sølv/gull). Ringen dateres til 300-tallet. Man regner med at gravene på denne delen av Eggevammen er ca 100 år yngre enn gravene i feltet lengt møt øst (Ølvisheim). Grunnen til at de to gravfeltene ligger så langt fra hverandre er ukjent.

For mer informasjon om kulturminner i Steinkjer se https://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php